Mitt første møte med nettet

Da jeg var en del mindre, var jeg så heldig å ha en onkel tilknyttet den prestisjetunge Høyskolen i Hedmark, avdeling Rena. Da jeg var og besøkte ham som liten tiårig pjokk, fikk jeg først æren av å spise meg kvalm på biff. Da kvalmen hadde lagt seg, tok han meg med på datasalen til høyskolen. Jeg husker jeg var mektig imponert over å se så mange datamaskiner på en gang: I et og samme rom hadde de flere PCer enn det var i Melhus til sammen (som jeg visste om). Og ikke nok med det, de hadde alle internett! Ikke det at jeg visste hva dette var, og heller ikke alle mulighetene som lå i det, men jeg lot meg likevel fascinere.

En mail
Første møte med nettet ble brukt til å se på reklame. Det var spesielt den nye Flintstones-filmen jeg var interressert i, og med litt hjelp fra, i alle fall den gangen, en mer datakyndig onkel, fikk jeg sett meg litt rundt. I etterkant synes jeg kanskje entusiasmen min var noe nedtonet, men det kan hende jeg ikke helt fattet hvilket verktøy jeg satt med mellom de små pølsefingrene mine. Vi kom også over en e-mailadresse til filmskaperne, og onkel oppmuntret rask til at jeg skulle sende en. Vi fikk aldri noe svar.

10 år etter
Da jeg fylte 20 år, sendte onkel meg et brev, der han, den luringen, hadde funnet igjen mailen. En kunne nesten mistenke at det hadde lugget en plan bak, hele tiden. I alle fall, jeg overbringer dere mitt første møte med nettet, og de aller første ordene jeg bidro med. Det sier kanskje mer om engelskkunnskpene mine, enn noe annet.

"HELOV. AI LAIK FLINT STONE MUTS.
AIM IS NORSK AND KANT SPIK ENGELSK RAIT JET.
YUR MOVIS AR VERI GOD.
MY NEIM IS NILS JØGEN SELBEKK.
BYE. "