Internett kan brukes til så mangt. For eksempel Scientologikirken har satset stort på å spre det glade budskap i cyberspace. Den nettbaserte misjoneringen kombinert med det høye kjendisfaktoren, har gjort kirken til et mediayndling og et populært hatobjekt på nettet. Sistnevnte er det jeg har bitt meg merke i, og jeg innrømmer at jeg får litt gåsehud når jeg tenker på dette: Religionskrig online!
Propagandakrig
Utveksling av meninger har alltid hatt en lettere opphissende effekt på internett. Anonymitet kombinert med gruppementalitet, gjør at banneordene ofte sitter løst, og man knuser heller motstandere enn motargumenter. Nazisme er veldig populært å trekke inn, nydelig formulert i Godwins lov: Jo lengre en internettdiskusjon varer, jo nærmere 1 blir sannsyneligheten for at nazisme nevnes. Spesielt Usenet er kjent for hissige debatanter.
Dette henger noe sammen med det jeg skrev om tabbekvoten og internett, der de to sidene kaster ut informasjon på nettet, som viser den andre siden tabbe seg ut. Men det er ikke bare Tom Cruise sin babling som kommer ut, her i en intern video stjålet fra scientologene, men kritikerne får også gjennomgå. Her tilter det det for en BBC-reporter som lager en kritisk reportasje. Hele dokumenteren, Scientology and me, finnes på youtube. Man går som sagt på mannen, ikke ballen.
"Open war is upon you"
Så mens kritikerne slenger dritt, og scientologene saksøker tilbake, kommer disse gutta: Anonymus; en gjeng hackere som slår seg sammen for å kjempe mot kirka. En "task force" i onlinekrigen mot scientologene. De saboterer hjemmesidene deres, stjeler informasjon og gjør generell faenskap. Hvorfor de er så hemmelighetsfulle, forstår man litt av om man ser overnevnte dokumentar. Ingen vet hvem de er, ingen vet hva de planlegger, men man vet at de er ute etter scientologene. Behold, Anonymous:
Jeg tar ikke noe moralsk standpunkt, men det er vanskelig å skjule at dette begeistrer meg voldsomt, enten jeg synes det er lurt eller ikke. De mer seriøse kritikerne er kritiske til metodene, men det er helt klart kulere å hacke enn å skrive leserbrev. Videone deres er også noe esoterisk utformet, og signaturen deres levner liten tvil, her er det alvor:
We are Anonymous.
We are Legion.
We do not forgive.
WE DO NOT FORGET.
Propagandakrig
Utveksling av meninger har alltid hatt en lettere opphissende effekt på internett. Anonymitet kombinert med gruppementalitet, gjør at banneordene ofte sitter løst, og man knuser heller motstandere enn motargumenter. Nazisme er veldig populært å trekke inn, nydelig formulert i Godwins lov: Jo lengre en internettdiskusjon varer, jo nærmere 1 blir sannsyneligheten for at nazisme nevnes. Spesielt Usenet er kjent for hissige debatanter.
Scientologi ble utsatt for det samme, spesielt da representant Tom Cruise begynte å oppføre seg stadig merkeligere. Det meste av munnhuggeriet finner sted i kommentarfeltene til klipp som det under, men det finnes også mer seriøse sider viet til å eksponere de negative sidene av scientologi. Sjekk også ut dette norske bidraget. Han som driver siden,Andreas Heldal-Lund, opplevde at deler ble tatt ned, da scientologene truet med å saksøke Google, de som eide serveren den lå på.
Tom Cruise melt down (En av de virkelige klassikerne på nettet, denne videoen)
Tom Cruise melt down (En av de virkelige klassikerne på nettet, denne videoen)
Dette henger noe sammen med det jeg skrev om tabbekvoten og internett, der de to sidene kaster ut informasjon på nettet, som viser den andre siden tabbe seg ut. Men det er ikke bare Tom Cruise sin babling som kommer ut, her i en intern video stjålet fra scientologene, men kritikerne får også gjennomgå. Her tilter det det for en BBC-reporter som lager en kritisk reportasje. Hele dokumenteren, Scientology and me, finnes på youtube. Man går som sagt på mannen, ikke ballen.
"Open war is upon you"
Så mens kritikerne slenger dritt, og scientologene saksøker tilbake, kommer disse gutta: Anonymus; en gjeng hackere som slår seg sammen for å kjempe mot kirka. En "task force" i onlinekrigen mot scientologene. De saboterer hjemmesidene deres, stjeler informasjon og gjør generell faenskap. Hvorfor de er så hemmelighetsfulle, forstår man litt av om man ser overnevnte dokumentar. Ingen vet hvem de er, ingen vet hva de planlegger, men man vet at de er ute etter scientologene. Behold, Anonymous:
Jeg tar ikke noe moralsk standpunkt, men det er vanskelig å skjule at dette begeistrer meg voldsomt, enten jeg synes det er lurt eller ikke. De mer seriøse kritikerne er kritiske til metodene, men det er helt klart kulere å hacke enn å skrive leserbrev. Videone deres er også noe esoterisk utformet, og signaturen deres levner liten tvil, her er det alvor:
We are Anonymous.
We are Legion.
We do not forgive.
WE DO NOT FORGET.
No comments:
Post a Comment